Blir vi egentlig utbrent av jobben – eller er det alt det andre?

Når vi snakker om utbrenthet, går tankene våre ofte rett til jobben. Vi peker på lange arbeidsdager, høye krav, dårlig ledelse og lite pauser. Men hva om det ikke først og fremst er jobben som brenner oss ut? Hva om det egentlige problemet ligger et helt annet sted – i alt det vi fyller livene våre med utenfor jobben?

I dag er det få som faktisk slår av. Vi er «på» hele tiden. Jobben slutter kanskje klokken fire, men hodet slutter ikke. Vi scroller, sammenligner, multitasker, og forsøker å leve opp til urealistiske forventninger – både fra omverdenen og oss selv.

Sosiale medier gir oss aldri ro. Vi blir eksponert for et konstant høydepunkt av andres liv, og sammenligner det med vårt eget hverdagskaos. Vi har mindre tid sammen med familien, mindre tilstedeværelse i samtaler, og mindre kontakt med oss selv. Når kroppen roper etter hvile, gir vi den koffein. Når sinnet trenger stillhet, fyller vi det med støy. Når vi trenger nærhet, tyr vi til skjermer.

Og midt i alt dette, er det lett å peke på jobben som syndebukken. For det er enklere å si "jeg er sliten av jobben" enn å si "jeg er utmattet fordi jeg aldri tillater meg selv å lande".

Det betyr ikke at jobber ikke kan være krevende – selvfølgelig kan de det. Men kanskje vi må våge å se helheten. Utbrenthet handler ikke bare om arbeidspress. Det handler om livspress. En konstant indre uro som kommer av å aldri føle seg god nok, aldri føle at man strekker til, aldri få pauser som faktisk gir påfyll.

Så hva om vi begynte å se annerledes på balanse? Ikke bare jobb–liv-balanse, men input–output-balanse. Hvilken energi gir du deg selv? Hva gir deg ro? Hva stjeler oppmerksomheten din, og hva gir deg ekte kontakt?

Kanskje handler det ikke om å bytte jobb. Kanskje handler det om å komme hjem – til seg selv.